…heter jeg.
En gang var jeg liten og søt:
Så ble jeg eldre og så sånn ut:
Jeg har aldri sett sånn ut:
(Men jeg skulle ønske…)
Nå ser jeg ikke ut, og det ønsker jeg å gjøre noe med.
Derfor kommer jeg til å blogge om veien tilbake til en Pia som er nogenlunde fornøyd med seg selv.
Derfor kommer jeg til å blogge om veien tilbake til en Pia som er nogenlunde fornøyd med seg selv.
Hvem er jeg ellers da?
Jo, jeg er for tiden 22 år.
I 15 av de årene har jeg spilt fløyte:
Nå er jeg derimot så lei at jeg har lyst til å kaste hele fløyta i veggen.
(Sorry fløyte, det er ikke din skyld).
Hvert år i november er jeg ikke lei fløyta for da er jeg med å spiller i “orkesteret” til et amatørteater.
I de fire siste årene har jeg sunget i en vokalgruppe med ca. 10-15 jenter.
At jeg begynte der har jeg aldri angret på.
På den måten får jeg virkelig utfordret meg selv. Jeg har nemlig et hat/elsk-forhold til dette med å opptre.
Å stå foran et stort publikum å utlevere seg på den måten er på ingen måte behagelig og er langt utenfor komfortsonen,
men det kicket man får og mestringsfølelsen slår alt.
Ikke minst det å gjøre noe man faktisk elsker av hele sitt hjerte. Min store drøm.
I alle mine 22 år har jeg alltid likt dyr:
Okei, kanskje ikke alle dyr (sånn som det første bildet). Jeg har en forkjærlighet for alle søte dyr (og som regel er det noe søtt ved hvert eneste ett), så lenge krypdyr og reptiler holder seg unna takler jeg det meste.
I 7 av mine 22 år har jeg vært sammen med kjæresten min, Kenneth.
Og han har jeg tenkt til å fortsette å være sammen med.
Vi driver nemlig med oppussing av hus og skal snart bli samboere.
Det kommer denne bloggen til å bære stort preg av.
Vi driver nemlig med oppussing av hus og skal snart bli samboere.
Det kommer denne bloggen til å bære stort preg av.
I løpet av mine 22 år har jeg også gjort andre ting.
Jeg har gått i “barnehage” (5-års klubben og 6-års klubben), gått på barneskole, ungdomsskole, videregående og Treider fagskole.
Skal vi se, var det noe mer da…
Jeg vokste opp i de tryggeste omgivelsene og har de beste foreldrene, jeg spilte håndball frem til jeg var 13 år, jeg elsker å reise…og det var vel det.
Og du lurte kanskje på hva jeg gjør nå, siden jeg er ferdig med skole osv.
Jo, nå sitter jeg her:
